I novellen 'Notes from Underground', allment kjent som Fortapte Notater, møter vi en bitter og ensom anonym forteller, ofte referert til som Undergrunnsmannen. Denne fortellingen fungerer som et fragment av memoarer fra en pensjonert statstjenestemann bosatt i Sankt Petersburg. Den første delen av novellen tar form av et monolog, men Undergrunnsmannens tilnærming til leseren har også elementer av dialog. Mikhail Bakhtin bemerket at i Undergrunnsmannens bekjennelse finnes det 'ikke et eneste monologisk sterkt, udissosiert ord.' Hver setning han uttaler, er preget av en intens mental konflikt med andre. Undergrunnsmannen retter skarp kritikk mot moderne russisk filosofi, særlig Nikolaj Tsjernysjevskijs verk 'Hva skal gjøres?'. I et bredere perspektiv utfordrer og rebellerer boken mot determinisme, en teori som reduserer alt, inkludert menneskelig personlighet og vilje, til naturens, vitenskapens og matematikkens lover. Gjennom sin fortelling er Undergrunnsmannen fylt med ideologiske henvisninger og komplekse samtaler, noe som gir et dypere innblikk i den menneskelige tilstand og eksistens.
