De fremmede som tok meg, gjorde en feil. Grivath har solgt oss på Gule – en planet hvor håp går for å dø. De andre kvinnene som er fengslet sammen med meg er i høy etterspørsel, og de ser alle ut som modeller. Jeg? Jeg er 1,57 m høy, sjenert, kurvet, og jobber som førskolelærer. Kanskje de egentlig mente å ta søsteren min som er skjønnhetsdronning? Hvis ikke dette var ille nok, har romskipet vårt krasjet, og halve kvinnene er savnet. Har jeg nevnt at lokale innbyggere ønsker å spise oss? Så entrer de høye, utrolig muskuløse krigeralienene som reddet oss. Ting ser lysere ut, bortsett fra at en av dem ser på meg som en snacks – men ikke på en kannibalistisk måte, hvis du skjønner hva jeg mener. Terex er tøff, fryktinngytende og bossy, og ser ikke ut til å forstå at jeg ikke kan bli her og være hans kosebamse. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor han ikke løper etter en av de andre kvinnene når hver eneste mann jeg noen gang har kjent har oversett meg. Men ikke Terex. Når han ser på meg, tilsynelatende ser han ikke Ellie som er lubben og klønete. Blikket hans brenner sterkere i stedet for å trekke seg bort. Nå har jeg nettopp...
