«En Bekjennelse» er en klassisk kortroman av Leo Tolstoy, skrevet mellom 1879 og 1880, da han var i tidlig femtiårene. Verket tar opp temaer som melancholi, filosofi og religion, og fungerer som en tilnærming til hans personlige kamp med en midtlivskrise. Boken fungerer som en kort selvbiografi, der Tolstoy beskriver sin søken etter svar på det grunnleggende filosofiske spørsmålet: 'Hvis Gud ikke eksisterer, og døden er uunngåelig, hva er da meningen med livet?'. Uten svar på dette spørsmålet følte han at livet hadde blitt 'umulig'. Historien åpner med en østlig fabel om en drage i en brønn, der en mann blir jaget av et uhyre ned i brønnen. På bunnen av brønnen venter en drage, mens mannen klamrer seg fast til en gren som blir gnagd på av to mus, en svart og en hvit, som symboliserer natt og dag, samt den ubarmhjertige tidens gang. Mannen har mulighet til å smake to dråper honning, som representerer Tolstoys kjærlighet til familien og skrivingen, men på grunn av den uunngåelige døden mister han interessen for denne søte smaken.
