Årene etter andre verdenskrig var preget av ambisiøse byggeprogrammer med mål om å sikre sosial velferd. Spesielt de skandinaviske landene gjennomgikk en intens moderniseringsfase, der målet var å fordele velferd til alle. Forholdet mellom velferdsverdier og design i Skandinavia er imidlertid langt fra stabilt. Den romlige og politiske arven fra etterkrigsbyggingen varierer mellom Danmark, Sverige og Norge, og deres velferdsmodeller har blitt endret, omdiskutert og kopiert over tid. Denne boken undersøker hvordan arkitektur, som en gang ble sett på som et medium for universell velferd, inkludering og politisk deltakelse, i dag ofte er assosiert med det motsatte, slik som fremmedgjøring, ekskludering og segregasjon. Verket gir nye perspektiver på historien og redesignen av etterkrigsarkitektur og urbanitet, og inkluderer attraktive fotosesjoner om sosialboliger i Skandinavia. Basert på et tverrfaglig forskningsprosjekt fra KTH Stockholm, Oslo School of Architecture og University of Copenhagen International.
