Aldri før har hagen måtte oppfylle så mange krav som i dag. Den fungerer som et tilfluktssted fra den digitaliserte hverdagen og fungerer som en bro til naturen. Som et menneskeskapte område der planter vokser, er den både kultivert og utemmet samtidig. Mens gartnerens ambisjon i århundrer var å kontrollere og underlegge naturen, fungerer hagen nå mer som et sted for tilbaketrekning, en potensiell erstatning for villmarken, et habitat for dyr og oppfylling av drømmen om selvberging. I denne boken belyser landskapsarkitekter, sosiologer, arkitekter, kunstnere, filosofer og historikere ulike aspekter ved hagen i antropocen, delt opp i seks kapitler: hagen som et fellesskapssted, hagen som kunst, hagen som et sted for fortryllelse og begeistring, noe som åpner for spørsmål om hva hagen som modell kunne representere.
