I møte med den pågående europeiske 'flyktningkrisen' former det seg nye solidaritetsformer som svar på denne humanitære utfordringen. Statens rolle, representert ved nasjonale myndigheter, har vist seg utilstrekkelig når det gjelder å finne levedyktige og bærekraftige løsninger på krisen. Derimot har solidaritetsbevegelser blitt både synlige og aktive i flere europeiske land. Boken presenterer en grundig konseptualisering av tre typer solidaritet: autonom, sivil og institusjonell solidaritet. Denne rammen anvendes på tre casestudier, som kaster lys over fremveksten av ulike solidaritetsformer: City Plaza Hotel i Athen, de danske 'vennlige naboene', og Barcelona som en fristedby. Gjennom disse eksemplene utforsker boken hvordan initiativer fra lokalsamfunn og organisasjoner bidrar til å skape nye nettverk av støtte og hjelp for de som søker asyl, og hvordan disse bevegelsene kan utfordre eksisterende politiske strukturer.
