I en tid hvor vestlig militær engasjement har ført til voldsom sekterisme, global terrorisme og blitt en katalysator for den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig, står Nato-intervensjonen i Kosovo fra 1999 som et unikt og lysende eksempel på en prosess som førte til en fredelig overgang fra en brutal etnisk krig til moderne demokrati. For mindre enn tjue år siden ledet en ung etnisk albansk studentleder, Hashim Thaci, en revolusjon mot Slobodan Milosevic, den serbiske tyrannen med den største militære styrken i Europa, og overbeviste Vesten om å bombe Belgrad ut av Kosovo. Denne luftbombarderingen innledet en periode med enestående fred på Balkan, en modell som vestlige ledere, som senere ønsket å avskaffe andre tyrannier i fremmede land, ville se med misunnelse. Nato-intervensjonen i Kosovo, ledet av Tony Blair og Bill Clinton, resulterte i demokrati og rettsstatsprinsipper. I kontrast til dette, var forsøkene fra George W. Bush på å gjennomføre regimeskifte i andre områder mer kompliserte og mindre vellykkede.
