Zen-buddhismen blomstret i Kina fra det sjette århundre e.Kr. og spredte seg deretter til Japan og andre land. Advaita Vedanta, på sin side, fikk sitt fotfeste over hele India fra det åttende århundre e.Kr. takket være Shankaracharyas innsats. Begge disse retningene, som er blant de mest kjente i moderne tid, har basis i henholdsvis Mahayana-buddhismen og hinduismen, og begge vektlegger 'ikke-dualitet' som sin hovedtrekk. Denne boken tilbyr en omfattende sammenligning av Zen og Advaita Vedanta, med grundige analyser av historie, metafysikk, epistemologi, etikk, estetikk og praksis. Leseren vil oppdage muligheten for å integrere flere aspekter av disse filosofiene i sin egen praksis, uavhengig av om man identifiserer seg som buddhist eller hindu.
