Anarkistbevegelser har eksistert i over 150 år, med det svarte flagget som et symbol på politisk opprør, spesielt blant unge som føler seg urolige eller misfornøyde. I denne boken argumenterer Keith Preston for at anarkismen har nådd et veiskille som politisk filosofi. Han kritiserer mange av dagens anarkister for å være anachronistiske, overfladiske eller til og med for å opprettholde status quo i sin tenkning. Preston hevder at anarkistbevegelser må utvikle seg intellektuelt og finne nye strategiske veier dersom de skal oppnå politisk relevans i det 21. århundre. Forfatteren gir en substansiell kritikk, ikke bare av sine medanarkister, men også av tilstanden til den vestlige sivilisasjonen. Han anerkjenner prosessen med enestående sentralisering av politisk og økonomisk makt som nå finner sted på globalt nivå. Prestons svar er en ubeskjeden oppfordring til revolusjonær handling mot denne fremvoksende globale ordenen.
