I løpet av de siste 25 årene, etter Sovjetunionens sammenbrudd og slutten på den kalde krigen, har etablerte intellektuelle lansert ideen om at vi har nådd en 'historisk avslutning'. Ifølge denne tankegangen representerer modellen for 'demokratisk kapitalisme' det endelige stadiet i utviklingen av politisk økonomi. Det påstås ofte at det bare er et spørsmål om tid før resten av verden vil ta igjen denne modellen, og når det skjer, vil det vestlige systemet ha oppnådd en endelig og evig seier. I denne boken uttrykker den anarkistiske filosofen Keith Preston skepsis til disse antakelsene. Han bygger på kritikken av moderniteten som ble fremmet av Friedrich Nietzsche for over et århundre siden, og argumenterer for at den historiske syklusen knyttet til moderne tid er i ferd med å ebbe ut. Globalisering, liberalisme, kapitalisme, demokrati og amerikanisering nærmer seg en universal hegemoni som aldri før. Likevel utsetter Preston alle disse fenomenene for en nådeløs kritikk.
