I løpet av de siste 25 årene, etter Sovjetunionens fall og avslutningen av den kalde krigen, har etablerte intellektuelle lansert ideen om at en 'historisk avslutning' har inntreffet. Det hevdes at modellen for 'demokratisk kapitalisme' representerer det endelige stadiet i utviklingen av politisk økonomi. Mange antar at det bare handler om tid før resten av verden vil ta igjen, og når det skjer, vil den vestlige modellen oppnå en endelig og evig seier. I boken 'Beyond the End of History' uttrykker den anarkistiske filosofen Keith Preston skepsis til disse antagelsene. Han bygger videre på Friedrich Nietzsches kritikk av moderniteten, fremsatt for over et århundre siden, og argumenterer for at den historiske syklusen som er knyttet til modernitetens oppkomst er i ferd med å ta slutt. Til tross for at globalisme, liberalisme, kapitalisme, demokrati og amerikansk påvirkning er nærmere ved å oppnå universell hegemoni enn noensinne, utsetter Preston disse fenomenene for en ubarmhjertig kritikk.
