I løpet av det sene 19. og tidlige 20. århundre var anarkismen den mest fryktede revolusjonære bevegelsen i verden. Likevel ble anarkismen i løpet av dette århundret overskygget av fremveksten av moderne totalitære stater, verdenskriger og utviklingen av teknokratisk styrte økonomier. I mellomtiden har anarkistene ikke klart å tilby alternative løsninger til denne dominerende formen for politisk økonomi. I sitt verk plasserer den anarkistiske teoretikeren Keith Preston skylden for disse feilene på sine egne medanarkister. Han kritiserer den samtidsanarkistiske bevegelsen for å ha degenerert til en moteriktig ungdomskultur som har mistet den historiske anarkismens intensitet. I dag er anarkister mer tilbøyelige til å oppfylle rollen som tjenere for politisk korrekthet enn å være vaktpostene for revolusjon. Preston utforsker muligheter for nye retninger for moderne anarkister, inkludert dannelse av strategiske allianser med det formål å styrte stater, herskerklasser og imperier.
