I denne anerkjente debut- og engelskspråklige samlingen av Shin Hae-uk blir leseren invitert inn i et friskt og nyskapende perspektiv på moderne koreansk poesi. Shin, ofte omtalt som en "poetens poet" med en dødpanng humor og en gave for lyrisk innovasjon, utforsker grenseområdene mellom selvet og andre, mellom menneske og objekt, og mellom taler og mottaker. I hennes dikt hører vi stemmer fra hus, farger, planeter og barndomsvenner; de formidler både livsgleden av en god dag og den svimmelhet som følger med dårlige minner. Denne kaleidoskopiske samlingen utvider mulighetene for dagens unge poeter når det gjelder tid, tidspunkter og talere. I hjemlandet hylles hun som en profet for det post-menneskelige, og stiller spørsmål ved hva det vil si å eksistere og føle—enten som et dødt dyr, en lyd, eller som noen annens minne. Til tross for den filosofiske dybden, er Shins poesi også humoristisk, vennlig og til tider sassete, med uventede vendinger og humørsvingninger. Shin forstår hva det vil si å være tre forskjellige personer på en og samme tid.
