Som barn var jeg besatt av eventyr. Pappa fortalte meg historier om stjerner og hvite riddere som reddet prinsesser. Jeg hadde på meg en sølvfarget plastkrone og stirret opp mot himmelen, i påvente av den dagen min ridder i skinande rustning skulle komme. Så døde pappa, kronen min knuste, og mamma sendte meg og søsteren min til kostskole. Der møtte jeg dem. Mine riddere. Men de er alt annet enn de eventyrene jeg vokste opp med. De er innhyllet i synd og mørke. De er befinnende, beskyttende, med en alfa-holdning. Og de er arvinger til den italienske mafiaen.
