Meyer og Magdalena befinner seg i en kritisk situasjon, der de er enige om at noe må gjøres for å redde Gunnar. De er ikke klar over de dramatiske konsekvensene av deres valg. Utenfor står Gunnars far, opprørt og beruset, med en intens raseri som preger stemmen hans. Han står nærmest ustø og roper ut sin fortvilelse: 'Du har ingen rett til å ta son min!' Kreftene som driver ham er både sinne og alkohol, og han truer med vold: 'Kom hit med guteknarken, så skal han få så mykje juling at han ikkje kan stå på føtene!' Denne intense scenen setter tonen for en fortelling om konsekvenser, valg og menneskelige relasjoner i en presset situasjon.
