Heidi Williamsons første diktsamling er fylt med livlige og urovekkende skygger. I denne påvirkede samlingen strekker Nordlyset seg ned under Londons skyline, mens James Dean lærer kunsten av avstand. Darwin vakler over et svaiende skip, Coleridge slumrer inn i en ny drøm, og Den reisende selgeren retter en kalkulator mot oss. Gjennom et opphold ved Dana Centre i London Science Museum, finner Williamson sin fascinasjon for vitenskapen og våger seg inn på uvanlige territorier for poesi, deriblant matematikk, kjemi og dataprogrammering, samt romfart, elektrisitet og evolusjon. Hun undersøker grensene for personlig og faktabasert kunnskap med ‘øyne vidt åpne’, og den gjennomgående drivkraften er et ønske om å forstå den ‘forbløffende tilstanden av muligheter’ som finnes i verden rundt oss og inni oss. Som en anbefaling fra Poetry Book Society ble samlingen også shortlistet til Seamus Heaney Centre for Poetry Prize.
