Maura Dooley's poesi skiller seg ut med sin unike kombinasjon av lyrisk uttrykk og politisk bevissthet, en sammensmelting av hode og hjerte. Disse kvalitetene har gjort at hun har fått bred anerkjennelse. Helen Dunmore, i 'Poetry Review', berømmet hennes 'skarpe og kraftfulle' intelligens. Adam Thorpe har også uttrykt beundring for hennes evne til å 'skape bilder for komplekse følelser'. Thorpe bemerket at hennes dikt har både stor delikatess og en helt klar styrke, og at hun med stor eleganse klarer å kombinere detaljer fra hverdagslivet med lyrisk skjønnhet, spesielt når hun bruker minne som metafor, ifølge 'Literary Review'. I denne nyeste diktsamlingen tar Dooley oss med gjennom fysiske landskap, familie og vennskap, samt flyktigheten av både folkeminne og politikk. Diktverket er delvis et forsøk på å ta opp det som er skjult, og de inviterer oss til å oppleve det 'kalde vannspruten i ansiktet' som minner oss om at vi er i live.
