Henri Michaux (1899-1984) regnes som en av de mest bemerkelsesverdige reisende innen moderne fransk poesi. Hans litterære ferdigheter har ført ham til eksotiske steder som Amazonas og Fjernøsten, men hans mest fascinerende reise foregår i det indre rommet av sin egen bevissthet. Denne territoriale utforskningen er både overraskende og sjokkerende, lik en ukjent nasjon som han stadig undersøker, og som han betrakter som et språk som må læres. Michauxs utforskertrang gjenspeiles også i hans eksperimentering med meskalin og andre rusmidler. I løpet av krigen skapte han poesi som en del av en privat 'motstandsbevegelse' preget av en ekstraordinær densitet og energi, der han presenterer sitt syn på den poetiske handlingen som en form for eksorsisme. Hans insatiable tørst etter nye kunstneriske uttrykk har gjort ham til en av de mest provokative og forstyrrende franske malerne i sin tid. Selv om han kan sammenlignes med kunstnere som Klee og Pollock, har han også latt seg inspirere av orientalsk grafikk. 'Déplacements Dégagements' (1985) er et verk som, til tross for forfatterens octogenariske erfaring, bærer alle kjennetegnene til Michauxs mest dynamiske produksjon, der poesien prøver seg i farlige grenser.
