I "Unbroken Poetry II" får leserne et dypdykk inn i Paul Éluards poesi, som utforsker temaer som seksuell lengsel og ønsket om sosial forandring. Som en sentral aktør i Dada-bevegelsen og Surrealismen, engasjerte Éluard seg aktivt i den franske kommunistpartiet og motstandsarbeidet under nazistenes okkupasjon av Paris. Hans arbeid befinner seg midt mellom skrekkene ved stalinismen og den høyreorienterte antikommunismen som oppsto etter krigen. Gjennom sitt forfatterskap viser Éluard en vedholdenhet til å bruke poesi som et allsidig våpen mot urettferdighet og undertrykkelse. For Éluard er poesi en måte å infiltrere leseren på, slik at de får en dypere emosjonell bevissthet om de sosiale problemene i dagens samfunn. Denne posthume utgivelsen fra 1953 hedrer hans livsvenninne Dominique Éluard, og gir et innblikk i de indre dialogene av et lidenskapelig forhold, samtidig som den skildrer hans kontinuerlige revurdering av poesiens prosjekt. Boken fokuserer på politisk engasjement og plasserer dette i sentrum av elskendes begjær.
