Dette verket representerer en av de aller første systematiske tilnærmingene til et ikke-vestlig semiotisk system. Boken tar for seg japansk esoterisk buddhisme, med et solid grunnlag i originale tekster og en tydelig og grundig fremstilling av semiotiske konsepter. Den fungerer som en unik introduksjon til sentrale aspekter ved tankegangen og ritualene innen den japanske Shingon-tradisjonen. Semioticitet er dypt forankret i buddhistisk intellektuell og religiøs diskurs, hvor utgangspunktet er ideen om at verden ikke nødvendigvis er slik den fremstår. Dette gir opphav til et behov for en mer presis forståelse av selvet og virkeligheten, noe som igjen fører til utdypende diskusjoner om språkets status, representasjoner og muligheten til å erverve kunnskap om virkeligheten uten å bli forledet. Dette særegne kunnskapsbegrepet er eksplisitt definert som opplysning. I buddhismen er derfor semiotikk direkte relevant for frelse; et sentralt punkt som ofte overses, selv av buddhologer. Boken gir en grundig gjennomgang av de viktigste elementene innen buddhistisk semiotikk.
