Denne boken samler bidrag fra en rekke forskere innen klassiske studier og dramatikk, og kaster lys over utviklingen av komedisk forestilling i antikken. Den undersøker de ulike særtrekkene ved gresk og romersk komedie, og argumenterer for at komediske forestillinger var sentrale i den graisk-romerske kulturen fra ca. 486 f.Kr. til midten av det første århundre f.Kr. Boken utforsker det mangfoldet av komedier som oppsto i denne perioden, hvor fiktive dramaer kunne ta for seg både politiske og sosiale bekymringer i det antikke samfunnet, samt mytologi og tragedie. Spesielt fokuserer verket på de bevarte verkene etter Aristofanes og Menander i Athen, samt Plautus og Terence i Roma, men også forfattere hvis skuespill kun eksisterer i fragmentarisk form, blir diskutert. Forestillingene og stykkene utnyttet ulike former, inkludert satire og fantasi, og hadde som mål å underholde og more publikum samtidig som de oppfordret til refleksjon rundt moralske spørsmål.
