I tidlig 1936 ankom et tysk filmteam Japan for å delta i en filmproduksjon med mål om å vise det 'ekte' Japan til verden og å åpne dørene for japanske filmer i internasjonale markeder. De to regissørene, en japansk og en tysk, opplevde betydelige uenigheter omkring hvorvidt Japan skulle fremstilles ekte og autentisk. Dette førte til at de skapte to forskjellige versjoner av filmen, kalt 'The Samurai’s Daughter' og 'New Earth', basert på et felles manus. Resultatet av denne produksjonen har fått en fast plass i filmhistorien, som både et eksperiment i og en reaksjon mot politisk motivert propaganda. 'A Foreigner’s Cinematic Dream of Japan' utfordrer forenklingene som oppstår fra nasjonaliserte og politiserte dikotomier. Gjennom en bredde av japanske og tyske kilder, samt en sammenlignende analyse av den 'tysk-japanske versjonen' og den unnvikende 'japanske-engelske versjonen', avdekker Iris Haukamp kompleksiteten bak denne internasjonale samproduksjonen. Denne eksklusive forskningen kaster lys ikke bare over filmene i seg selv, men også over de kulturelle og politiske diskursene som preget denne tiden.
