Boken 'A History of Modern Yoga' utforsker røttene til moderne yoga, med fokus på hvordan vestlige esoteriske ideer påvirket intellektuelle kretser i Bengal på 1700-tallet. Gjennom sitt arbeid argumenterer forfatteren for at 'Raja Yoga', utgitt av Vivekananda i 1896, ble et viktig verk i utviklingen av moderne yoga. Dette skyldes i stor grad hvordan boken omformulerte Yoga Sutras av Patanjali i tråd med den daværende fremvoksende New Age-occultisme, som kombinerte sekularisert og individualistisk orientert spiritualitet. I forhold til utviklingen av yoga i det 20. århundre presenterer boken en fire-delt typologi av moderne yoga, som omfatter moderne psykosomatisk, meditativ, postural og denominational form. Spesielt analyseres Iyengar Yoga, en av de mest innflytelsesrike skolene for moderne postural yoga, innenfor dette rammeverket. Bokens konklusjon tilbyr en innsikt i hvordan en typisk moderne postural yoga-økt kan tolkes som en helseritual av sekulær religion.
