I 'A Pauline Theology of Church Leadership' dykker Andrew Clarke ned i apostelen Paulus' syn på lederskap i kirken, og tilbyr en grundig analyse av hans teologiske perspektiver. Boken undersøker hvordan studier av Paulus' tilnærminger til ledelse tradisjonelt har blitt klassifisert i tre hovedkategorier. Den første kategorien er historisk utvikling, som knytter endringer i kirkelig praksis til endringer i Paulus' og deutero-paulianske ekklesiologi. Den andre tilnærmingen er en synkron, historisk rekonstruksjon, som bruker kilder fra det gresk-romerske samfunnet og sosiale vitenskaper for å fokusere på en enkelt menighet, ofte med en distinksjon mellom situasjonen Paulus responderte på og mønsteret han ønsket å innføre. Den tredje tilnærmingen er teologisk og hermeneutisk analyse, som identifiserer Paulus' spesifikke måte å forstå makt og autoritet på, uavhengig av detaljert rekonstruksjon av hans respons på konkrete situasjoner. Clarke har tidligere utforsket de unike, lokale forholdene i de ulike paulianske samfunnene i sitt arbeid 'Serve the Community of the Church' (Eerdmans, 2000), hvor han konkluderte med at det ikke finnes bevis for en ensartet tilnærming til lederskap på tvers av disse samfunnene. Denne boken utvider denne diskusjonen, og argumenterer for en mer variert forståelse av Paulus' ledelsesprinsipper i lys av de spesifikke kontekstene han opererte i.
