Hikikomori, som bokstavelig talt betyr «tilbaketrekning», er en stadig mer utbredt form for sosial isolasjon i det japanske samfunnet. Dette fenomenet har fått økende oppmerksomhet globalt i løpet av de siste tjue årene. I boken utforsker Teppei Sekimizu, gjennom intervjuer med personer som har opplevd hikikomori, hva det vil si å være en hikikomori fra et sosiologisk perspektiv. Forfatteren analyserer også de fire tiårene med diskurs rundt hikikomori, slik den er blitt framstilt av myndigheter, fagfolk og massemedia. Videre belyser han de utfordringene foreldrene til hikikomori-barn står overfor, samt samfunnspolitikken som har skyvet mye av velferdsytelsene for innbyggerne over til den private sektoren. Sekimizu viser gjennom sine undersøkelser hvordan den eksklusive arbeidsmarkedet og familiære sosiale politikker skaper store grupper av isolerte og familieavhengige individer i det moderne Japan. "A Sociology of Hikikomori" gir leseren en dypere forståelse av det mangfoldige hikikomori-fenomenet og det japanske samfunnet som helhet.