Theodor W. Adorno (1903-1969) regnes som en av de mest fremtredende tenkerne ved Frankfurtskolen, en innflytelsesrik gruppe av tyske intellektuelle som flyktet til USA på 1930-tallet, inkludert tenkere som Herbert Marcuse og Max Horkheimer. Hans arbeider har hatt en betydelig innflytelse innen sosiologi, filosofi og kulturteori. "Aesthetic Theory" er Adornos posthume hovedverk og kulminasjonen av en livslang utforskning av estetikkens kompleksitet. Gjennom en grundig analyse av det sublime, det stygge og det vakre, illustrerer Adorno hvordan slike begrep bidrar til å ramme inn og destillere menneskelig erfaring, hvor menneskelig opplevelse i sin helhet er det som er grunnlaget for estetiske vurderinger. I Adornos egne ord: 'Kunsten er den sedimenterte historien om menneskelig elendighet.'