Året 52 f.Kr. er en avgjørende tid i den galliske revolten, med den nesten katastrofale romerske nederlaget ved Gergovia etterfulgt av den klimaks-kampene hvor Julius Cæsar oppnår seieren over den galliske lederen Vercingetorix ved Alesia. Cæsars utrettelige strategi for utryddelse hadde i 52 f.Kr. skapt en desperat stemning som blussede opp i et opprør blant galliske stammer, ledet av den karismatiske unge arverniske adelsmannen Vercingetorix. Betydelige kamper ble utkjempet ved Noviodunum, Avaricum og Gergovia, der den sistnevnte var Cæsars mest alvorlige tilbakeslag i hele den galliske krigen. Vercingetorix innså imidlertid snart at han ikke kunne matche romerne i åpen kamp. Ved å utnytte stammens overlegen kjennskap til sitt eget terreng, begynte Vercingetorix en listig strategi preget av småkrigføring og defensive manøvrer, som alvorlig hindret Cæsars bevegelser ved å kutte av forsyningene hans. For Cæsar ble sommeren en dyster tid – hele hans galliske foretak sto på randen av katastrofe.
