Alva og Gunnar Myrdal, to av de mest fremtredende samfunnsviterne i det tjuende århundre, søkte å bygge et harmonisk og organisk fellesskap for å motvirke en antatt oppløsning av moderne samfunn. Gjennom funksjonalistisk arkitektur og utdanning av 'fornuftige' borgere, samt disiplinering av legemer og reorganisering av sosiale relasjoner, forsøkte de å påvirke livene til vanlige mennesker. Dette arbeidet bar med seg et paradoks; de måtte modernisere samfunnet for å beskytte det mot en 'ambivalent modernitet'. Deres tilnærming, som kombinerte verdiforståelse, samfunnsvitenskap og tekniske hjelpemidler, ble kjent som sosial ingeniørkunst. Myrdalene begynte sitt oppdrag tidlig på 1930-tallet i Sverige, men utvidet raskt arbeidsfeltet sitt til hele verden. I 1938 ble Gunnar Myrdal bedt om å ta tak i det som ble sett på som 'svart problem' i USA, og på 1970-tallet kjempet Alva Myrdal for full avskaffelse av atomvåpen blant verdens supermakter. Gjennom sitt engasjement og kreativitet klarte Myrdalene å etablere et eget 'moderne' ideal.
