Er det noen gang riktig å målrette sivile i krigstid? Eller rettferdiggjør målet noen ganger midlene? Det 20. århundre - tidsalderen for 'total krig' - markerte den første gangen sivilbefolkningen ble ansett som legitime militære mål. På det mest grufulle og ekstreme av denne politikken kom bombingen av Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen, men temaet forblir aktuelt i dag, spesielt med bruken av droner i 'Krig mot terror'. I 'Among the Dead Cities' belyser A.C. Grayling disse moralske spørsmålene med en grundig undersøkelse av de allierte bombene på tyske byer under andre verdenskrig. Han vurderer argumentene for og imot områdesbombing, samt erfaringene til både de som ble bombet og de som utførte bombingen. Grayling stiller det sentrale spørsmålet: var målrettingen mot sivile i Tyskland en kriminalhandling? Denne utgaven, tilgjengelig i Bloomsbury Revelations-serien, inkluderer et nytt etterord av forfatteren som tar for seg problemstillingene i lys av senere konflikter frem til vår tid.
