I 'Animaladies' undersøkes hvordan fremstillinger av gale kattekvinner kan skjule mer alvorlige strukturelle voldshandlinger mot dyr som holdes i fabrikklandbruk. Boken belyser den hyppige patologiseringen av dyreelskere og dyrettighetsaktivister, og graver i hvordan vår 'galskap' i forhold til dyr intersects med 'galskapen' ved å ta dyr på alvor. Essene samlet i dette verket hevder at 'animaladies' er uttrykk for politisk og psykologisk misnøye, og at karakteriseringen av dyrevern som gal eller 'sprø' avleder oppmerksomheten fra en bredere sosial uro rundt menneskelig utnyttelse av dyreliv. Mens referanser til galskap er både subtile og åpenbare, er de også ofte kjønnsbestemte, og antas å være for sentimental med en følelse av at følelsene rettes mot feil dyreart. Animaladies utgjør hindringer for den politiske interessen i dyrespørsmål—som krysningene mellom dette volumet og etablerte feministiske studier viser, er frykten for å bli stemplet som gal en betydelig faktor.
