Boken "Animaladies" utforsker hvordan fremstillingen av 'sprø kattekvinner' kan skjule mer alvorlige strukturelle voldshandlinger mot dyr som lever i fabrikklandbruk. Gjennom en kritisk analyse av hvordan dyrekjærlighet og dyrettighetsaktivisme ofte patologiseres, undersøker denne samlingen av essays hvordan vår 'sprø' relasjon til dyr knyttes til en større galskap i måten vi tar dyrene på alvor. Bidragene i dette verket argumenterer for at 'animaladies' er uttrykk for politisk og psykologisk misnøye, der karakteriseringen av dyrevennlig engasjement som 'sprøtt' eller 'svært' avleder oppmerksomheten fra de mer omfattende sosiale problemene knyttet til menneskelig utnyttelse av dyreliv. Referanser til galskap er både subtile og åpenbare, og de er ofte kjønnsbestemte, med en antakelse om at følelser rettet mot feil art er overdrevent sentimentale. "Animaladies" belyser hindringer for politisk bevissthet rundt dyresaker, som samspillet mellom denne boken og etablert feministisk forskning tydelig viser, der frykten for å bli stigmatisert kan hemme engasjement.
