I 'Antiquity in Print' undersøker Daniel Orrells hvordan den antikke verden ble visualisert for lesere i Opplysningstiden, og avdekker hvordan antikvarisk forskning oppstod som den viktigste metoden for å forestille seg den antikke greske kulturen på en tid da få kunne reise til Hellas, som fortsatt var en del av Det osmanske riket. Boken gir en ny fremstilling av antikvarerens fremvekst på 1700-tallet, og viser hvordan denne periode med kulturell progresjon var sentral for utviklingen av klassiske studier. Spesielt retter Orrells søkelyset mot den visjonære eksperimenteringen knyttet til produksjonen av antikvariske bøker, med særlig vekt på de kontroversielle aspektene ved antikke tekster. Under oppblussingen av striden mellom de antikke og de moderne, ble intellektuelle, antikvarer og kunstnere som Giambattista Vico, Johann Joachim Winckelmann, Comte de Caylus, James Stuart, Julien-David Leroy, Giovanni Battista Piranesi og Pierre-François Hugues d’Hancarville alle sentrale figurer.
