Av og til finner vi oss selv uventet oppslukt i en stemning som mangler et klart objekt eller en identifiserbar årsak. Disse merkelige øyeblikkene blir ofte raskt avfeid som uvesentlige og uten forklaring. Maria Balaska utforsker to slike tilstander: undring og angst – hva det vil si å forberede seg på dem, hvordan livet kan se ut etter å ha opplevd dem, og hvilke innsikter vi kan hente fra disse erfaringene. For Kierkegaard er angst en dør til frihet, for Heidegger er undring en bekymring som åpner oss for sannheten om Væren, og for Wittgenstein er undring og angst dypt forbundet med det etiske. Balaska trekker på temaer fra disse tenkerne og bringer dem i dialog, og hun argumenterer for at i våre møter med intet møter vi den virkelige muligheten for vår eksistens. Viktigst av alt konfronterer vi det mest ubemerkede og fundamentale ved den menneskelige tilstand, samt det som gjør det mulig å møte noe som helst: vår særskilte evne til å gi mening til ting.
