Før utgivelsen av sitt mest kjente verk, var John Henry Newman allerede ansett som en av de viktigste religiøse tenkerne i det 19. århundre. I 1845 tok han det dramatiske steget med å forlate anglikanismen for å konvertere til den romersk-katolske tro, en beslutning som rystet det viktorianske samfunnet på et tidspunkt da antikatolske følelser var utbredt. Newman skrev "Apologia Pro Vita Sua" som svar på en særlig grusom kritikk fra pastor Charles Kingsley. Boken er en menneskelig og levende skildring av utviklingen av hans ideer og tro, samt et lidenskapelig forsvar av begge. Den har blitt et viktig verk innenfor både viktoriansk litteratur og selvbiografi, og dens budskap og innsikter fortsetter å ha relevans i dagens samfunn.
