I boken "Aquinas on Beauty" utforskes naturen og rollen av skjønnhet i tankene til Thomas Aquinas. Forfatteren begynner med en standarddefinisjon av skjønnhet som Aquinas selv fremsatte, og analyserer deretter de ulike komponentene i denne definisjonen. Resultatet er en grundig fremstilling av Aquinas’ formelle syn på emnet, supplert med en dypdykk i hans kommentarer til Dionysius' "Divine Names". Her draws han paralleller mellom sine egne synspunkter, Dionysius', og hans mentor Albert den Store. Boken fremhever også den nære forbindelsen mellom estetikk og etikk i Aquinas’ tenkning. Den viser hvordan Aquinas bevarer det som er best fra de estetiske tradisjonene som gikk forut, samtidig som han forbereder det beste fra de traditionene som skulle komme. Gjennom sitt arbeid skaper han en bro mellom objektive og subjektive estetiske intuitjoner, og kartlegger en form for via media mellom de vanlige ytterpunktene.