Denne boken undersøker et sentralt spørsmål innenfor den antikke komedien: Hva gjør Aristofanes morsom? For ofte blir Aristofanes' humor ansett som en ren redskap for politisk og sosial kommentering. Men gresk gammel komedie hadde som primærmål å underholde, med sikte på å vinne dramatiske konkurranser ved å få publikum til å le høyt. En grundig analyse av Aristofanes fordrer derfor en forståelse av hvordan hans humor faktisk fungerer. Boken deles inn i to hoveddeler. Første del tilbyr en grundig gjennomgang av humorteori, et område som hittil har vært undervurdert av klassiske forskere og eksperter på Aristofanes. Her undersøkes ulike teoretiske modeller i lys av Aristofanes' elleve bevarte skuespill. I den andre delen tar bidragsyterne for seg Aristofanes' humor på en mer praktisk måte, der de ser på hvordan bestemte språklige teknikker og sceniske valg påvirker resepsjonen av humoren, og utforsker rekkevidden av temaene.
