Boken 'Aristotelianism and Magic in Early Modern Europe' presenterer et nytt perspektiv på Aristoteles’ naturfilosofi, og belyser hvordan magi har vært sentral i hans tenkning. Denne omfattende samlingen av essays undersøker hvordan magiske verk har blitt tilskrevet Aristoteles gjennom sene middelalderske og renessansemessige diskusjoner. Bidragsyterne fra ulike deler av verden kartlegger magiens betydning som en grunnleggende vitenskap innen naturfilosofien. Gjennom å følge den spirende tilstedeværelsen av aristotelisme i det tidlige moderne Europa, fremhever denne boken hvor tilpasningsdyktig og åpen aristotelismen har vært i møte med magi. Den vever sammen det overnaturlige og vitenskapelige, og sammenligner den antatte overtroen fra den pre-moderne epoken med moderne vitenskapelige forståelser. Essayene fokuserer på verkene til tidlige moderne lærde og magikere som Giambattista Della Porta, Wolferd Senguerd og Johann Nikolaus Martius. Boken undersøker også tilskrivelsen av 'Secretum secretorum' til Aristoteles, rolle til illusjonisme, samt forholdet mellom det tekniske og det magiske, og gir dermed en dypere innsikt i komplekse temaer.
