Iran–Irak-krigen, drevet av den iranske revolusjonen i 1979 og usikkerheten den skapte i Saddam Husseins irakiske diktatur, utviklet seg til å bli den største konvensjonelle konflikten i perioden. Til tross for krigens omfang og varighet, er den overraskende lite kjent. Konflikten ble primært utkjempet langs den 1,458 km lange grensen i en serie av slag som, til tross for at begge sider var bevæpnet med moderne småvåpen, pansrede kjøretøy og fly, ofte ble preget av stillstandsarmeer og en brutal kampanje av utmattelse, som kan sammenlignes med første verdenskrig. Denne sammenligningen forsterkes av hyppige stillstandperiode, utstrakt bruk av skyttergraver fra begge sider, samt anvendelse av kjemiske våpen av Irak. Boken er rikt illustrert med spesialbestilt kunst, og gir en grundig analyse av organisasjonen, utseendet og utstyret til bakkestyrkene på begge sider under Iran–Irak-krigen, inkludert Iraks republikanske garde og Irans Pasdaran eller den islamiske revolusjonsgarden. Krigen endte i en fastlåst situasjon med omtrent en halv million tap.
