Denne boken utforsker den betydningsfulle rollen botanisk vitenskap hadde i utviklingen av designteori i den viktorianske tiden. Gjennom en grundig analyse av designhistorie og vitenskapshistorie, belyser forfatteren hvordan en strøm av nye planter fra andre land i det tidlige 19. århundre førte til forvirring i klassifiseringssystemene i Storbritannia. Når disse nye spesimenene ble introdusert i planteskoler og vinterhager, begynte botanikerne å revidere og fremme en ny taksonomi kalt Det naturlige systemet. Samtidig, i 1835, stod britiske produsenter overfor en regjeringsundersøkelse som hadde som mål å forbedre produksjonen innen den britiske designindustrien. De trengte en gjenkjennelig nasjonal designestetikk, noe som førte til opprettelsen av Regjeringens designskoler og designreformbevegelsen. Boken viser hvordan botanikerne brukte tegninger for å klargjøre nye systemer for planteklassifisering, mens designere lærte 'kunstbotanikk', praksisen med å basere dekorative former og ornamenter på de skjulte, naturlige lovene som styrer plantevekst og struktur. Denne utforskningen av samspillet mellom botanikk og design gir en dypere forståelse av designreformbevegelsen i en tid preget av stor forandring.
