Erich Fromm hadde som mål å publisere sitt arbeid som praktiserende psykoanalytiker, men disse planene ble aldri realisert i løpet av hans liv. Dette verket oppfyller hans ønske. Det er ikke ment som en lærebok i psykoanalytisk terapi, men presenterer inderlige refleksjoner som gir ny innsikt i Fromm som terapeut og hans tilnærming til de psykologiske utfordringene hans pasienter sto overfor. Hver kapittel er strukturert for å fange det uformelle og nære ved hans psykoanalytiske arbeid, noe som gir leserne en dypere forståelse av Fromms humanisme, ærlighet og innsikt. Samlingen består av foredrag og seminarer holdt av Fromm mellom 1964 og 1980, hvor han tar for seg forholdet mellom analytiker og analysant, som er essensielt for den psykoanalytiske prosessen. For Fromm er analytikeren sin egen neste pasient, da pasienten i sin tur blir analytikeren.
