Boken "At War in Prayer" tar for seg den eldgamle tradisjonen med kontinuerlig bønn, som har vært kjent i den kristne kirke siden så tidlig som det andre århundre e.Kr., lenge før oppblomstringen av kristen monastisisme. En av de tidlige metodene for å praktisere kontinuerlig bønn var gjentakelsen av korte bibelvers gjennom dagen. Selv om denne bønnemetoden først fikk navn på 1900-tallet, har den alltid vært preget av forestillingen om krigføring, der spesielt bruken av piler kommer i fokus. Denne formen for bønn, som ofte omtales som Pilbønn, kjennetegnes av sin kortfattethet og sin evne til å motvirke onde tanker. Til tross for dette fokuserer mesteparten av forskningen på kontinuerlig bønn utelukkende på Jesusbønnen, og antar at Pilbønn og andre bønnemetoder er forlengelser av denne. I "At War in Prayer" tar Fr Anthony St Shenouda et kritisk blikk på denne konklusjonen ved å undersøke kildene som attesterer praksiser for kontinuerlig bønn, samt det kulturelle bakteppet som ga opphav til disse praksisene. Gjennom en grundig analyse oppfordrer boka leseren til å revurdere og dykke dypere inn i sentrale elementer av bønn som har formet tro og praksis gjennom århundrene.
