Fra ankomsten av pave Klemens V i 1309 og frem til 1378, ble den vestlige kirken ledet av syv paver fra Avignon. I boken 'Avignon and Its Papacy, 1309–1417' utforsker Joëlle Rollo-Koster den fascinerende historien om paven som flyttet sitt sete til Avignon, en by som ble forvandlet til pavens egen hovedstad. Gjennom en innovativ kombinasjon av politisk og sosial historie argumenterer forfatteren for at vi bør ha en mer positiv oppfatning av pavesetet i Avignon, med fokus på dets effektive styring, intellektuelle kreativitet og dynamikk. Dette er en bemerkelsesverdig fortelling om en institusjon som vokser og beskytter sine privilegier, om mennesker på alle nivåer som bidro til dens behov, og om byen de sammen bygde. I sin nytenkning av både Avignon-papatet (1309–1378) og det store vestlige skisma (1378–1417) innkapsler hun den urbane strukturen i senmiddelalderens Avignon, byr av gatene, lydene av folkemengder og festligheter, samt gleden og smerten som byens innbyggere opplevde. Hvert kapittel setter lyset på pavene, deres regjeringstider, krisene de konfronterte og deres innflytelse.
