I "Baudelaire's Media Aesthetics" plasseres Charles Baudelaire i sentrum av 1800-tallets mediekultur. Boken gir en grundig analyse av avisers, fotografis og precinematiske enheters betydning i Baudelaires skrifter, samtidig som den kontekstualiserer den kulturelle historien til disse mediene generelt. Verket avslører at Baudelaire ikke bare ble inspirert av de nye mediene, men at han aktivt lekte med dem. Han brukte dem som rammer for oppfatning og måter å erfare verden på. I hans skriving kan vi se hvordan ulike medier interagerer med hverandre, og hvordan konvensjoner fra ett medium kan omformes og gjøres gjeldende i et annet. "Baudelaire's Media Aesthetics" argumenterer for at Baudelaire ikke kun bør betraktes som en forkjemper for "ren poesi", men som en poet i et mediemettet miljø. Boken fremhever at mediering, montasje og bevegelse er sentrale trekk ved Baudelaires estetikk, og at hans modernistiske estetikk i stor grad kan forstås som en mediestetikk.
