Nyere forskning innen politisk filosofi og idehistorie fremhever Spinoza og Hegel som to av de mest betydningsfulle alternativene til den dominerende opplysnings-tenkningen. I dag opplever mange filosofer og politiske teoretikere et valg mellom Hegel og Spinoza. Ifølge Deleuze's innflytelsesrike tolkning, representerer Hegel det moderne 'dødkultet', mens Spinoza personifiserer en uimotståelig 'livsappetitt'. Hegel er negasjonens mester, mens Spinoza står for 'ren bekreftelse'. Mellom Hegel og Spinoza finnes imidlertid mer enn bare motsetningene. Denne essaysamlingen søker å avdekke den skjulte slektskapen mellom dem. Begge filosofer gir sterke og dyptgående alternativer til den metodologiske individualismen som preger klassisk liberalisme. Videre skisserer de portretter av fornuft som er responsiv til konteksten og preget av følelser, noe som gir en særlig rik forståelse av vår legemlige og historiske eksistens.
