I denne banebrytende boka, som benytter en særegen disaggregativ tilnærming til studiet av 'religion', utforsker Wayne Hudson hvordan åndelige bevegelser med omfattende motstridende oppfatninger har vist seg å være betydelig mer kreative enn man først skulle anta. Hudson fokuserer på seks unike åndelige bevegelser: Bahá'í, en persisk bevegelse; Soka Gakkai, en japansk bevegelse; Ananda Marga og Brahma Kumaris, to reformerte hinduiske bevegelser; samt to kontroversielle amerikanske kirker, Den universelle og triumferende kirke og Jesu Kristi kirke av de hellige siste dager. Mange av disse bevegelsene besitter egenskaper som kan virke motintuitive og som har fått vestlige akademikere, som er preget av opplysningstidens tankegang, til å avfeie dem som irrasjonelle og/eller ubetydelige. Denne boka avdekker imidlertid hvordan disse bevegelsene har svart på moderniteten på kreative og pragmatiske måter, noe som har ført til en mangfoldighet av sosiale, utdanningsmessige og kulturelle initiativer. Boken bygger på forskning omkring måtene åndelige bevegelser engasjerer seg på.
