I løpet av andre verdenskrig, i kampen om kontrollen over Middelhavet, gjorde både den britiske og italienske marinen seg klare til å sette inn sine slagskipflåter. I hjertet av disse flåtene befant det seg en kjerne av slagskip som begge parter forventet ville spille en avgjørende rolle i konflikten. Den 9. juli 1940 møttes de to marinekreftene i sentrale Middelhav, hvor to italienske slagskip konfronterte tre britiske. Denne episoden, kjent som Slaget ved Calabria, ga skipene muligheten til å utnytte sine styrker i en langdistanse artilleriduell – nettopp det de var bygget for. Begge sidene traff godt, men det var kun britiske Warspite som fikk inn et treff på det italienske slagskipet Giulio Cesare. Etter dette inntraff seilte italienerne tilbake, og resultatet ble dermed uavgjort, men dette var den største flåtecumbaten som fant sted i Middelhavet under krigen. I tillegg til dette slaget var det flere andre anledninger under krigen hvor britiske og italienske slagskip krysset veier.
