Denne boken gir en grundig gjennomgang av de små, masseproduserte krigsskipene som spilte en avgjørende rolle i å beskytte de transatlantiske konvoiene mot tyske U-båter, og dermed sikret Storbritannias livsnerve til USA under andre verdenskrig. Etter hvert som slaget om Atlanterhavet ble mer intenst, hadde Storbritannia og Samveldet et stort behov for å produsere mange nye krigsskip kostnadseffektivt. De viktigste skipsklassene som ble bygget, var eskorteskipene og fregattene. Eskorteskipene var mindre destroyere spesialdesignet for anti-ubåtkrigføring, der hastighet og våpen mot overflatemål ble ofret for å oppnå den nødvendige effektiviteten. Fregattene, derimot, var enklere konstruert, noe som gjorde at de kunne bygges raskt i sivile verft. Nesten 200 fregatter ble bygget, og disse krigsskipene var essensielle for å beskytte konvoiene i Atlanterhavet, hvor deres rekkevidde og sjøegenskaper gjorde dem godt tilpasset operasjoner. I tillegg ble de brukt til å danne jaktskvadroner og bidro samlet til ødeleggelsen av mange tyske U-båter. Ankomsten av disse skipene var av avgjørende betydning for den britiske marinen i en kritisk fase av krigen.
