Boken 'British Working-Class Fiction' gir en grundig gjennomgang av britisk litteratur som omhandler arbeidslivet fra 1950-tallet og frem til finanskrisen i 2008/2009. Roberto del Valle Alcalá presenterer en analyse av hvordan arbeiderlitteraturen utviklet nye motstandsmekanismer mot den sosiale disiplinen som kapitalismen pålegger. I løpet av denne perioden blir arbeidslivet en stadig mer utbredt og uunngåelig kontrollform, der dens natur blir mer diffus og usikker. Dette fører til at skriving om arbeid får en ny antagonismes kvalitet, som i sin tur skaper nye former for subjektiv autonomi og innovative visjoner om et liv utenfor arbeidslivets begrensninger. Ved å spore en genealogisk linje av arbeiderforfattere og deres verker, som på ulikt vis har definert seg i motsetning til den sosiale disiplinen som ble etablert av etterkrigskapitalismen, undersøker boken hvilke strategier arbeiderne har brukt for å identifisere og bekjempe kildene til sin undertrykkelse. Alcalá henter inn teori og perspektiver fra en rekke tenkere, inkludert Deleuze, for å belyse disse temaene.
