I sin banebrytende bok 'Capitalism and Nothingness' tar Peter Fleming oss med på en dypdykk i de psykologiske og institusjonelle mekanismene som driver nedgangen i kapitalistiske demokratier. Med utgangspunkt i tenkere som Marcuse, Adorno og Arendt, fremstiller han det som kalles den 'no-dimensional' menneskelige figuren, som er en slektning av Marcuses 'one-dimensional man'. Denne figuren er så komprimert av kapitalismens evige nåtid at den har mistet sin genuine tilstedeværelse i både etisk og politisk forstand. Boken utforsker de moderne arenaene der den no-dimensional mennesket lever, som moderne kontorer, bedriftsledelse, offentlige kontorer og corporate universiteter. I disse komplekse omgivelsene avdekker Fleming de mørke maktforholdene som former det postindustrielle systemet. Hans analyse knytter sammen de mest utbredte symptomene på kapitalismens svikt, inkludert mikrojobber, multinasjonal spredning og skyggebanking, og gir leseren en ny forståelse av kapitalismens nåværende tilstand og fremtidige muligheter.
