Denne boken utforsker implementeringen av privat lovgivning i forhold til det nye internasjonale og EU-reguleringsrammeverket som retter seg mot avkarbonisering av shippingindustrien. Sammenlignet med andre sektorer har shippingtradisjonelt blitt ansett som en 'slow mover' når det gjelder bærekraft. Ny regulering for karbondeduksjon, både internasjonalt og i EU, krever imidlertid grunnleggende utviklinger innen industrien. Boken fokuserer på målet om reduksjon av karbonutslipp fra et privat rettslig perspektiv og vurderer hvordan det nye reguleringsrammeverket kan implementeres innen shipping. Den undersøker eksisterende kontraktsbestemmelser i tidsparti og fraktbrev, samt nye kontraktsmodellbestemmelser designet for å legge til rette for karbonreduksjon. Videre vurderes hvordan disse nye klausulene skal tolkes, om de vil forvandle tradisjonelle shippingkontrakter til mer samarbeidsbaserte kontrakter, og hvordan de vil samhandle med andre klausuler i kontrakten.
